En grunnleggende kritikk mot Romerkirken var formulert av Luther ut fra prinsippet “Skriften alene” (Sola Scriptura). Prinsippet skulle tjene som teologiens eneste rettesnor og kilde, i motsetning til hva den romersk-katolsk teologi la til grunn. For den spilte også tradisjonen, i kombinasjon med Skriften en viktig rolle, for forståelsen av trosgrunnlaget.
«La det ikke gå politikk i spørsmålet» En ikke helt uvanlig anmodning kanskje, når og hvis kristendommens livssyns- og rettferdighetsverdier er under debatt. Men, er det mulig? Å skille mellom kristne verdier og politiske ideologier?
Hvor finnes sporene av den kristne moral i politikken? Det er grunn til å tro - tydeligst i Krf. I det partiet der den kristne kulturarv, de kristne prinsipp og morallover danner noe av fundamentet for politikken.
Kristne i Palestina og Israel ber om solidaritet fra en verden som har vendt dem ryggen. Vi ser nå en situasjon i det hellige land som går fra vondt til verre
Det er fullt mulig å stå for sin overbevisning og samtidig anerkjenne oppriktigheten i motpartens. For eller imot kvinnelige prester eller homofiles rettigheter: Det handler ikke bare om teologi, men om visse standarder for sivilisert oppførsel.
En ung rik mann spurte i sin tid Jesus om hvordan han kunne bli frelst. Da fikk han til svar «Det er lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
«Profeten» Roger Larsson la hendene på deg på frelsesarme-møte,- og du falt under Guds kraft, og det var ekte, sier du i din artikkel i VL. Jeg tror nok det var ektefølt for deg, - men jeg tror ikke at dette var Guds kraft.
I Vårt land den 25 juli 2020) forsikret religionsredaktør Alf Gjøsund oss om - i sin artikkel "Mea maxima culpa" at skyld og fortapelse ikke er noe Gud påfører oss, men noe vi selv påfører oss selv og andre. Ja, en betimelig påminnelse. Kanskje også en utrykks-form som kan gis betydningen om at man oftere enn man selv aner det, kan ha seg selv å takke for den urett og den synd man har begått?
